THE DIRTY DESIGNER

I går publiserte Steven Poole et manifestet ”Against Chrome” på filterbloggen 3quarksdaily.com. Han mente med dette ikke nettleseren til Google, men den etter hvert så vanlige visuelle stilen mange applikasjoner ikler seg om dagen, med blanke overflater, glinsende knapper, og en generell etterlikning av polert maskineri. De fleste av oss bruker slike programmer hver eneste dag, enten det er nettlesere, tekstbehandling eller apper på mobilen. Poole mener dette nå har tatt helt overhånd, og trekker spesielt frem musikksoftware, som har gått svært langt i å etterlikne fysisk lydutstyr, som miksepulter, forsterkere og lignende. I stedet ønsker Poole en ny og enklere estetikk for grensesnitt, inspirert av (ironisk nok) et Microsoft-produkt, Windows Phone 7.

Jeg har stor sympati for Pooles synspunkter. Jeg har sett nok av poengløst kompliserte grensesnitt som helt unødvendig etterlikner fysiske gjenstander, og som er like opptatt av visuell ”bling” som en middelmådig rap-artist. Men la oss stoppe og tenke oss om før vi kaster barnet ut med badevannet.

La gå at det er mange dårlige grensesnitt der ute, og at enkelte designere hiver seg ukritisk på slike motebølger. Ingen er 100% immune mot dette, selv ikke Apple, som har hatt nok av dårlige øyeblikk (hvem husker ikke ”brushed metal”-perioden?). Det er imidlertid ikke galt i seg selv å etterlikne fysiske ting i grensesnitt. Da det grafiske brukergrensesnittet ble født, brukte man metaforene skrivebord, dokumenter og papirkurv som et hjelpemiddel til å gi datamaskinen et vennlig ansikt, og til å synliggjøre hvilke oppgaver man kunne utføre, og hvordan man kunne utføre dem. På grunn av manglende datakapasitet var de visuelle representasjonene enkle, men utrolig effektive, og har i stor grad bidratt til at dataverktøy er en dagligdags ting, noe som var fullstendig utenkelig for 30 år siden.

Det er denne tankegangen jeg mener fortsatt er verdifull, spesielt fordi vi har mye større visuelle muligheter. Der pionerene måtte nøye seg med et hakkete symbol i bitmappet svart og hvitt, har vi et vell av grafiske muligheter. En knapp er for eksempel langt mer effektiv som handlingsutløsende element hvis den er tydelig tredimensjonal, og ser ut som om den kan trykkes inn. Vi har massevis av muligheter til å bruke grafikk til å gi brukeren informasjon som er genuint nyttig. Og selv om databruk er så dagligdags at det nesten ikke er verd å nevne en gang, er det fortsatt ingen mangel på hindre brukeren må komme seg forbi, hvor avansert grafikk, riktig brukt, kan være til hjelp.

Og det er riktig bruk som er stikkordet. Problemet Poole påpeker har sitt utspring i at designere lager en masse visuelt tiltalende ting bare fordi de kan, og glemmer å tenke på hvorvidt det de gjør er nyttig for brukeren. Hvis vi for hver enkelt ting vi ønsker å legge til spør oss om det tilfører brukeren noe, er vi kommet langt.

2 Responses to “Er krom kriminelt?”